Søkeresultater Results

53 kvinner i Tønsberg soropitimistklubb møtes månedlig for å dele kunnskap, lytte til foredrag og planlegge prosjekter, som høstmarkedet på Jarlsø til støtte for kvinner både lokalt og globalt. Soroptimistene arrangerte nylig høstmarked på Jarlsø til støtte for den veldedige organisasjonen. Her er mor og datter Liv og Torill Handeland, og bak står Mette Christophersen. Soroptimistenes første høstmarked på Jarlsø innfridde alle forventninger. Livlig og fullstappet med folk, høstlig grøde, fargerikt håndarbeid og nyttige saker til inntekt for gode formål.   - Vi fikk en god idé om å arrangere høstmarked på Jarlsø til inntekt for soroptimistene, og det har gått over all forventning, stråler Liv Handeland, som selv bor på Jarlsø. Sammen med datteren Torill og Mette Christophersen, har hun vært initiativtaker og primus motor for høstmarkedet på Jarlsø. De er alle tre soroptimister og fikk god hjelp fra Tønsberg Soroptimistklubb, som stilte kvinnesterke. Strikk til inntekt for et prosjekt i Sri Lanka.   Søstrene Kittelsen solgte hjemmesydde koseplagg av fargerike, brukte håndklær. Caroline er interiørveileder og solgte interiør og tekstiler fra Holland Park Interiør. Hun har mange kunder på Jarlsø og skal snart holde julemarked på Nordre Husvik gård, der hun har showrom. Livlig høstmarked Været var vått, så rundt ti boder med ulike salgsvarer måtte flytte inn i den lange og litt trange, gangen i Jarlsø-bygget lørdag 25.oktober. Det gjorde ingenting. Salget gikk livlig for seg av strikk og håndarbeid, kosedresser, epler, saft og gresskar, duftlys, blomster og interiør, kremer og retro glasstøy. Smør og Fluga serverte høstens gresskarsuppe og annet godt i et fullstappet spisested, og Joker Jarlsø, Fitnesspoint treningssenter og Pust frisør og velvære, holdt alle åpent hus. Renate fra Rosegården var på plass. Irene i Basisfot Husviktunet fotterapi og helseklinikk lot kundene få prøve gode sko og helsesandaler.   Lill Therese er hudterapeut i Pust frisør og velværesenter på Jarlsø. Morsomme stearinlys og smykker til salgs fra Studio Lykke! - Det var ikke vanskelig å få med oss bedrifter og organisasjoner som vi syns passet til et høstmarked. Utstillerne betalte kun en liten deltakeravgift til støtte for soroptimstenes arbeid, forteller Liv, som har vært soroptimist siden 1987. Hun bor selv på Jarlsø og på markedet solgte hun retro glasstøy fra gamle Kristiane brukthandel, som hun drev i mange år på Narverød. Soroptimistene hadde også egen stand på markedet, der de informerte om organisasjonen og hva de gjør. Ranveig informerte om Tønsberg Soroptimistklubb under høstmarkedet på Jarlsø. Tønsberg Soroptimistklubb   Soroptimistene er en verdensomspennende organisasjon for kvinner som jobber for å fremme menneskerettigheter, likestilling og kvinners stilling i samfunnet. Klubben i Tønsberg ble stiftet i 1954 og er en del av Soroptimist International, som har over 70 000 medlemmer fordelt på mer enn 120 land, får vi vite.   Målet er å bidra til positiv samfunnsutvikling – både lokalt og globalt. Blant klubbens aktiviteter finner man støtte til utdanning for jenter, tiltak mot vold mot kvinner, og samarbeid med lokale institusjoner og skoler. – I Tønsberg er vi rundt 53 engasjerte kvinner fra ulike yrkesbakgrunner, som møtes en gang i måneden på Quality hotell, for å dele kunnskap, lytte til foredrag og planlegge prosjekter, som dette høstmarkedet, forteller Ranveig. – Vi holder også faste vaffeldager og besøksvenner på Nes Bo – og behandlingssenter, språkkafé for innvandrerkvinner og gir hjelp til flyktninger, hovedsakelig fra Ukraina. Et knippe soroptimister på Høstmarkedet på Jarlsø. Internasjonal profil Klubben deltar også i nasjonale kampanjer og internasjonale prosjekter i regi av Soroptimist International. - Vi har en hjertesak vi har engasjert oss i internasjonalt de siste årene. I Tønsberg har vi samlet inn 2 millioner kroner til et prosjekt som heter Focus, som jobber mot trafficking og støtter unge utsatte jenter i Moldova, Europas fattigste land, supplerer Liv. – Det har gitt gode resultater og det er vi veldig stolte av!   Soroptimistenes aller første høstmarked på Jarlsø ble en helt klart en «soroptimistisk» suksess og det blir nok ikke siste gang, mener arrangørene. De ønsker seg flere medlemmer, og oppfordrer kvinner i alle aldre til å melde seg inn i organisasjonen og bli del av et meningsfullt fellesskap.   Har du lyst å bli med, er bare å ta kontakt med Tønsberg Soroptimistklubb via nettsiden: tonsberg.soroptimistnorway.no Det ble servert nydelig gresskarsuppe fra Smør & Fluga kafé på Jarlsø.   Epler, gresskar og eplesaft fra Nordre Bergan gård.     Første gang publisert: 11/12/2025

BBM Teknikk på Vallø et godt team. Bilverkstedet har fått et ettertraktet kvalitetsstempel fra Bosch Car Service, et profesjonelt nettverk av uavhengige bilverksteder for alle typer biler. Et bra team; Roger, Rune, Arne og Jesper fikser biler på BBM Teknikk på Vallø. Daglig leder og eier av BBM Teknikk på Vallø, Rune Rømo Sandvik. BBM Teknikk står for Bil, Båt og Motor Teknikk. Det hele startet med utgangspunkt i Vallø båt i 2017, som var et verksted for reparasjon av båtmotorer, skrog og glassfiberskader, som Rune Rømo Sandvik drev fram til 2022. Da bestemte han seg for å fokusere fullt og helt på service og reparasjoner av biler i det gamle bilverkstedet ved innkjørselen til Vallø båthavn. Bosch Car Service I 2024 fikk bilverkstedet lisens fra Bosch, et tysk kvalitetsstempel for utmerket verkstedarbeid og kvalitet på bildeler. Mer spesifikt er Bosch Car Service   et nettverk av uavhengige bilverksteder som tilbyr service, vedlikehold og reparasjoner av alle typer biler. Daglig leder og eier av BBM Teknikk på Vallø, Rune Rømo Sandvik, tar gjerne imot alt av biler til reparasjon, det være seg enklere oppgaver som oljeskift, generell service og EU-kontroll, eller feilsøking og bilreparasjoner. Utenfor verkstedet på Vallø står det en rekke biler og venter på tur. Arne har vært lærling i ni måneder og skifter hjullager på en Toyota, mens sjefen følger med. Et fint diplom fra Bosch Car Service pryder disken. Finmekanikk og elektronikk Verkstedet fikser alt av el-biler, hybrid og fossilbiler, og de ansatte blir stadig kurset og får opplæring i bilelektronikk og andre nyervervelser innen bilreparasjon, en fin fordel ved å være et Bosch verksted. - Dagens biler blir mer og mer komplekse. Elektronikk, mekanikk og styringssystemer krever spesialisering, sier Rune. – Basisen skal alle kunne. Vi har i tillegg systemteknikere som er spesialisert på feilsøking og elektronikk, forklarer verkstedeieren på lunt trøndersk. Det er mange år siden han gjorde Vestfolding av seg, men trønderdialekten skinner igjennom.        - Vi er et lite bilverksted, det gjør oss gjennomsiktige. Vi liker å ha kontroll på det vi gjør og levere fra oss for et godt resultat. Det viktigste er å få bilen i god stand og gjøre kunden fornøyd, sier Rune. Kvalitet er viktig. På Google har bilverkstedet fått gode anmeldelser, fem av fem stjerner, nevner han avslutningsvis.  Verksmester Roger, daglig leder Rune, lærling Arne og lærling Jesper. Mekanikerlærlingene Arne og Jesper elsker å skru bil. Topp stemning Inne i verkstedhallen er fire mekanikere, inkludert to lærlinger, i sving med å reparere biler. Jesper har service på en Porsche, Arne bytter hjullager på en Toyota, Roger tar EU kontroll på en Mercedes og sjefen sjøl, Rune, gjør feilsøking på en Ford. Stemningen på topp, og akkurat i dag skinner sola, og mekanikerne som skrur og mekker på hver sin bil, tar fort på seg rollen som fotomodeller. Lærlingene Jesper og Arne, må tåle et sleivspark eller to fra verksmesteren. ´- Dere kunne trengt litt feilsøking, begge to, kommer det fra verksmester Roger. Han kan ikke dy seg for å kommentere, men får kjapt passet sitt tilbake ferdig påskrevet. Latteren sitter løst og de to lærlingene er stolte over å være del av BBM-teamet. Sjefen sjøl er glad for sine lærevillige lærlinger og trofaste medarbeidere. De er ikke redde for å "brette opp erma og bli møkkete på henda". De fikser det meste. - Vi er et bra team, slår sjefen fast.  BMM Teknikk på Vallø er et Bosch Car Service verksted. For mer info, se BBM Teknikks hjemmesider Oppdatert. Første gang publisert 03/24/2025

Alle mødre er forskjellige. Felles for dem alle er at de ønsker seg og fortjener en skikkelig god morsdagskake. Her finner du et utvalg kaker som kan passe akkurat din mamma. Søndag 8. februar er det morsdag igjen. I en travel hverdag kan det være lett å glemme å gi mor den oppmerksomheten hun fortjener. Derfor er det fint at vi har en dag som minner oss på dette. Så hvorfor ikke benytte anledningen til å hedre mamma med en morsdagskake laget spesielt for akkurat henne?   Vi har lånt oppskrifter fra Opplysningskontoret for brød og korn , som har funnet frem til noen kaker som kan passe de forskjellige mamma-typene: Mammaen som alltid er på farten Har du en mamma som aldri har tid til å sette seg ned og kose seg med en kopp kaffe og et kakestykke, selv ikke når det er morsdag? Hun er alltid på farten, har tusen tanker i hodet og gjør alt for å glede andre. Mellom kjøring til fotballturnering og loppemarked for korpset er det derfor mest praktisk å gi henne en kake hun kan spise i farta med en hånd. Til mammaen som alltid er på farten passer det perfekt å gi cupcakes av bygg på morsdagen. Mammaen som er glad i å kose seg Har du en mamma som elsker å kose seg? Unner hun seg gjerne litt godt både til hverdags og fest? Da kan du trygt lage en kake som er full av både gode smaker og usunne saker. Det er tross alt bare morsdag en gang i året, og da bør mamma få akkurat det hun vil ha! Til mammaen som vet å kose seg foreslår vi verdens beste  som morsdagskake. Den miljøbevisste mammaen  Denne mammaen hater å kaste mat og legger sin stolthet i å bruke alt av matrester. Derfor vil hun helt sikkert sette ekstra pris på å få en morsdagskake som er snill mot miljøet, samtidig som den smaker godt. Finn frem noen småkakerester, for eksempel i kakeboksene fra jul, og bruk dem i bunnen i en skikkelig god ostekake. Til den miljøbevisste mammaen foreslår vi ostekake med bunn av kakerester. Mammaen som eeeelsker sjokolade Mange mammaer elsker sjokolade. Det er vel ingen dag hun fortjener sjokolade mer enn på selveste morsdagen? Er mammaen din en skikkelig sjokoladeelsker, er derfor det beste rådet å sørge for at hun får en skikkelig saftig, hjemmebakt og søt sjokoladekake denne søndagen. Til mammaen som elsker sjokolade anbefaler vi denne sjokoladekaken. Mammaen som liker tradisjoner Etter at kremkaken fant veien til norske hjem på 1900-tallet, har bløtkaken vært et fast innslag i familieselskap eller på fest. Tradisjonelt sett består bløtkaken av luftig sukkerbrød fylt med smakfulle kremer eller syltetøy og dekket med pisket kremfløte og fristende, norske bær. Noen ganger dekkes også bløtkaken med marsipanlokk. Til mammaen som liker tradisjoner anbefaler vi en bløtkake med de bærene hun liker aller best. Og skulle du ikke rekke å bake en personlig kake til mor før søndag? På Meny Tolvsrød finner du mange fine morsdagskaker, som en veldig god erstatning. Se bare her! Med ønske om en god morsdagsfeiring og lykke til! Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn

Savner du tilhørighet? Eller noe å finne på? Slagen Aktivitetshus er åpent for alle aldersgrupper og har mye å by på. Eldar Sveinung og Marit Vadtvedt koser seg med de andre sangglade seniorene under allsangen i Palmehagen på Slagen Aktivitetshus. - Det er fart på damene, ser jeg! Løper dere om kapp, eller?, ler damen. Tre rullatorer kommer i full fart ut fra trimrommet og den ansatte i kantinen kan ikke dy seg for å kommentere med et humoristisk sleivspark. Men latteren sitter løst og det er bare tilfredshet å spore i Slagen Aktivitetshus. Aktivitetshuset het tidligere Slagen seniorsenter, og før det Slagen bo- og servicesenter. Det er en trivelig møteplass med mange aktiviteter, sosialt samvær og mye skravling og latter, forteller aktivitør og frivillighetsansvarlig på Slagen aktivitetshus, Inger Britt Elvebø. Det er hun som legger planer for aktiviteter, oppfølging av beboere og besøkende, og andre arrangementer på huset. Til å hjelpe seg har hun fem andre aktivitører, ansatte i kantinen og hele 48 frivillige hjelpere. Beboerne Paul Jensen, nyinnflyttede Trine Mjelland, og Tore Andreassen, stortrives med aktivitørene Lisbeth Bøe- Gauslaa, frivillighetsleder Inger Britt Elvebø og sangpedagog Guri Skøre Solberg (bak). Aktivitøren Lisbeth Bøe- Gauslaa og dansken Paul Jensen har funnet tonen. Ung og gammel like velkommen Det nye er at Slagen Aktivitetshus skal være et tilbud til alle i Tønsberg kommune, uansett alder. - Det finnes mange ensomme og usikre mennesker i alle aldre, som kanskje mangler et nettverk eller gode støttespillere i livet. Her på huset er alle velkomne og det er bare å bli med inn i felleskapet, lokker aktivitøren og forteller at den eldste deltakeren på aktivitetshuset er 104 år og den yngste i slutten av 30-åra. Hun er stadig innom og driver med glassfusing på hobbyrommet, der hun smelter sammen glass i ulike farger til unike kunstverk. - De fleste som kommer hit er eldre mennesker, men det er stadig flere yngre som deltar på kurs og underholdningen senteret byr på, sier Inger Britt. Det er høyt under taket i Palmehagen på Slagen Aktivitetshus. Sangpedagog Guri Skøre Solberg inviterer til allsang hver torsdag med nye og gamle svisker. Arrangementer og hyggelig samvær Akkurat i dag er første post på programmet allsang i Palmehagen. Det skjer hver torsdag klokken 11. Da trår sangpedagog Guri Skøre Solberg til med pianospill og allsang for alle som vil være med. Dessuten kaffe og vafler. Her synges alt fra gamle revyviser til glemte barnesanger, Abba og gammelpopulære poplåter. Det er morsdag denne helgen og da er «Den fyrste song eg høyra fekk» selvsagt - for de som husker den. - Vi prøver å legge opp sangene litt etter sesongen, forklarer Guri. - I dag er det f.eks. samefolkets dag og da har jeg plukket ut noen vers av samiske kunstnere som jeg skal lese høyt. Allsangen er populær og det er tydelig at folk trives på huset. Her er det også mange andre spennende aktiviteter på programmet. Huset har eget snekkerverksted, som hovedsakelig brukes av gamlekara, og egen strikkeklubb for damene. Her finnes også grupper som driver med glassfusing, boccia, quiz, biljard og andre spennende aktiviteter, samt en egen engelsk språkgruppe, for de som vil lære seg «small talk» på engelsk. Afternoon tea er også et populært tiltak med taffelmusikk, scones og tea, selvfølgelig. - Aktivitetene er ikke basert på kjønn, men åpent for alle. Her kan hvem som helst delta ved å tegne et enkelt medlemskap, sier Inger Britt. - Vi har også vedlikeholdstrening for slagrammede to dager i uken. Ta gjerne kontakt, oppfordrer hun. Artig med kulekasting. Treffer han stangen, mon tro? "Strikkedamene" møtes hver torsdag til strikk, latter og hygge. Kaffe og vafler hører med til strikketreffet, og det gjør sannelig også mobilen! Joachim Lunden, Rachime Norid, Elle Siirac og Jarle Nipe sørger for mathygge i kantinen, som er åpen for alle hver dag fra klokken 9 til 3. Nyinnflyttede beboere på Slagen Aktivitetshus: Ekteparet Arild og Bjørg Emilie Sørebø venter sammen med vennen Fritz Jacob Falkgård. De er alle 87 år og kjenner hverandre fra barnsben av. Et glass rødvin etter middagen gjør godt for sjel og kropp, mener beboerne Liv Berit Andrén og Ove Martin Hovi. Omsorgsboliger og husmannskost Det er i alt 78 omsorgsboliger og ulike typer leiligheter knyttet til Slagen Aktivitetshus. Dette er ikke noe sykehjem, folk må klare seg selv og kunne bevege seg rundt på egen hånd. Men mange har tilgang til hjemmesykepleier, som andre hjemmeboende i kommunen. I kantinen kan du få kjøpt rimelig mat og drikke, og spise dine daglige måltider sammen med andre. Hver uke settes det opp en middagsmeny med en valgfri kjøtt eller fiskerett. - Det er god husmannskost laget fra bunnen av. I dag er det løksuppe, fiskegrateng og banansplitt som står på menyen. Og vil du ha vin til maten kan du få det og. Kantina er for øvrig også åpen for alle, forteller Joachim Lunden, som er ansvarlig kokk på huset. - Visste du at vi også låner ut lokaler til foreninger og selskaper? Og at du kan bestille catering her? Det er mange som benytter seg av det, inviterer han og forteller liketil at han venter 60 personer fra Pensjonistforbundet i dag. På senteret finnes det også frisør og fotpleier, og det er alltid hjelp å få fra en av de ansatte eller frivillige på huset. I Solsikken, som er aktivitetshusets egen håndarbeidsbutikk, sitter to frivillige damer og ønsker velkommen. Trenger du hjemmestrikkede plagg eller andre unike håndarbeidsgaver, er det hit du bør gå. Litt strikkehjelp fra kyndige damer kan også være greit å ta med seg. Hilde Eek Walin og Ewa Bulow-Berntsen er frivillige hjelpere i strikkebutikken Solsikken på Aktivitetshuset. Frivillige arrangører og organisatorer av Mandagskaféen. Maien Eva Skjelland, Grete Stiansen, Marit Vatvedt og Gro Lier Andersen ønsker velkommen til underholdning i Palmehagen hver mandag klokken fem. Populær Mandagskafé Rosinen i pølsa er Mandagskafeen, som også driftes av frivillige. Hver mandag er det underholdning og konserter, kaffekos og kaker i Palmehagen. Det er et populært innslag med mange kjente lokale trubadurer, og fra 50 til 80 gjester hver eneste mandag – og det er plass til flere! - Alle er hjertelig velkommen. Det koster kun 40 kr, bare husk å ta med kopp. Vi har også loddsalg med mange flotte gevinster, forteller Grete Stiansen, som var vært frivillig i komiteen i mange år. - Vi hadde ikke klart oss uten alle våre frivillige hjelpere. De er helt uvurderlige, smiler Inger Britt. - Enten du vil være med som gjest eller frivillig, er du velkommen til Slagen Aktivitetshus. Her er det plass til alle! Det skjer mye gøy i Palmehagen på Slagen Aktivitetshus, med allsang hver torsdag og underholdning hver mandag. For mer info om aktiviteter og arrangementer: følg  Slagen Aktivitetshus på Facebook. Første gang publisert: 09/04/2025

Adventstid. Tente lys. Julekranser og et vakkert pyntet inngangsparti. I Rosegården bugner det av juleblomster av alle slag, buketter og dekorasjoner i julens farger, stearinlys og unike julegaver.   Renate Vedvik er blomsterdekoratør og driver Rosegården i Presterødåsen etter alle kunstens regler. Amaryllis og svibel, juleroser og julestjerner. Ingenting er hyggeligere enn å få en blomstrende julehilsen i førjulstiden. I Rosegården har de julens vakreste løkblomster, juledekorasjoner og ferske snittblomster i julens kreative fargeskala. - Vi er tre flinke blomsterdekoratører som mer enn gjerne hjelper deg med å sette sammen en julebukett eller en borddekorasjon, slik du helst vil ha den, sier Renate stolt og viser fram buketten hun nylig har satt sammen i blekrosa, burgunder og grønt. Hvem ville ikke blitt glad for en så vakker blomsterhilsen?   Døgnåpen Vippsbutikk Trenger du en blomsterhilsen utenom åpningstid, er Rosegården en av få blomsterbutikker som har døgnåpen og selvbetjent vippsbutikk. Vippsbutikken fylles daglig opp med ferske buketter, dekorasjoner og flotte gaveartikler. - Stikker du innom Vippsbua i Presterødåsen, vil du helt sikkert finne en passende julehilsen til noen du er glad i, anbefaler Renate.   Kurs og inspirasjon I Rosegården er de levende opptatt av blomsterfaget og de liker å sanke inspirasjon og få nye impulser. - Som kunde i Rosegården kan du bli del av et trivelig fellesskap for oss som elsker blomster. Vi har vært på hagevandring hos Finn Schjøll, hos Solis Bohemian, i Fonhaven og andre flotte hager, forteller Renate. - Vi holder også inspirasjonskurs i bukett- og kransebinding, og lærer deg å dekke et pent bord. Det er kreativt, koselig og lærerikt, og du er hjertelig velkommen til å bli med!   Kransekurs Akkurat nå for tiden er det adventskranser som står for tur. Kransebinding er inspirerende håndarbeid, og du kommer hjem med en vakker julekrans, som du kan henge på døren. Florist Renate har holdt flere kurs i kransebinding i november med mange fornøyde deltakere. - Har du lyst til å være med på kurs i kransebinding og lage din egen vakre adventskrans, er det fortsatt muligheter for det, smiler Renate og inviterer til kransekurs der du lærer å lage og pynte din egen granbarkrans sammen med andre blomsterelskere. Ta kontakt med renate@rosegaarden.com for info og påmelding

Fritz Wedel Jarlsberg var en fargerik diplomat, som sørget for at Haakon ble norsk konge og at Svalbard ble en del av Norge. Lær mer om ham i et spennende foredrag på biblioteket! Per Arne Totland holder foredrag om den fargerike diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg, med røtter i Tønsberg. Torsdag 4. februar kl 18 kan du lære mer om toppdiplomaten Fritz Wedel Jarlsberg på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Fritz Wedel Jarlsberg var Norges fremste diplomat på begynnelsen av 1900-tallet, og sannsynligvis den mest fargerike karakter som noen gang har vært i statens tjeneste. Hans familierøtter var i Tønsberg, men han ble født og vokste opp i Oslo. Det kongelige slott var hans lekeplass som barn. Fritz Wedel Jarlsberg rekrutterte en konge i 1905, sørget for at Svalbard ble en del av Norge i 1920 og skjenket sitt gods Skaugum i bryllupsgave til kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. I flere tiår var han Norges sendemann i Paris, der han åpnet sitt storslagne palé for Europas kongelige og fremste statsmenn. Per Arne Totland er forfatter av dokumentar- og skjønnlitteratur. Han har vært avisjournalist, reporter og programleder i NRK, direktør i et globalt industrikonsern og leder for et konsulentselskap. Hans forfatterskap har tidligere vært særlig knyttet til Svalbard. Arrangementet er gratis, ingen påmelding.

Tønsberg kommune inviterer til et gratis inspirasjonskurs med fokus på endringer og muligheter for godt voksne. Kurset gir verdifulle tips for et godt og helsebringende liv med innslag av fysiske og kulturelle aktiviteter. Hensikten med kurset Gi kunnskap og dele erfaringer som styrker motivasjonen til å ta gode valg for helsen. Øke forståelsen for hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre. Oppleve god livskvalitet og få følelsen av å mestre eget liv, til tross for helse- og aldersutfordringer.  På kurset vil du bli inspirert til å ta aktive grep som kan gi flere gode leveår. oppdage mulighetene en ny aldersfase kan gi. bli kjent med andre og knytte sosiale nettverk. Pris Gratis. Kursdager og innhold Kurset består av 12 samlinger som går over 6 uker. Programmet veksler mellom temadager og kulturelle/fysiske aktiviteter. Temaøktene holdes på Hogsnes helsehus, Bjellandveien 39, 3172 Vear. Temaøkter kl 09.00-12.00 på Hogsnes helsehus 23. februar: Intro og verktøy                       2. mars: Fysisk og psykisk helse          9. mars: Relasjoner                                 16. mars: Livskvalitet       7. april: Oppmerksomt nærvær                13. april: Eksistensielle refleksjoner  Temaøktene avrundes med medbrakt niste. Kulturelle og fysiske aktiviteter 26. februar kl 12.00-15.00: Museum 5. mars kl 12.00-15.00: Tur Esso skogen 11. mars kl 12.00-15.00: Kino 19. mars kl 12.00-15.00: Egendefinert 9. april kl 12.00-15.00: Frisklivssentralen 16. april kl 12.30-15.00: Bowling Aktivitetene avsluttes med medbrakt niste. Påmeldingsfrist 9. februar Meld din interesse for kurset her . Du kan også melde interesse ved å ringe lærings -og mestringskoordinator Hilde Trandokken på telefon  959 90 330 .

Siden mars 2025 har Kjell Roger Skauen har gått ned rundt 50 kg . Nå har han etablert Nye Krefter - et 16 ukers livsstilsprogram, og inviterer deltakere til en pilotgruppe for sunn vektnedgang i januar 2026. I mars bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg veide 143 kilo og følte meg tom for energi. I dag, åtte måneder senere, har jeg gått ned 46 kilo – men viktigere enn det: jeg har fått nye krefter. Jeg har mer overskudd, mer glede og mer gjennomføringskraft enn noen gang. Denne reisen har lært meg at det ikke handler om ekstreme treningsøkter eller strenge dietter – men om struktur, støtte og små steg som varer. Nye Krefter – fysisk og mentalt Derfor starter jeg nå Nye Krefter – pilotgruppen, et 16-ukers livsstilsprogram for deg som vil: få tilbake energi og livsgnist skape varige endringer i hverdagen finne balansen mellom kropp, hode og liv Du trenger bare å være klar for å starte – og du skal ikke piskes til harde treningsøkter. 16 uker, men ikke et helvete. Pilotgruppen starter tidlig i januar 2026 Vil du vite mer, følge reisen og kanskje bli med? Følg siden Nye Krefter her på Facebook, og meld deg gjerne på pilotgruppen. – Kjell Roger Grunnlegger av Nye Krefter kjell.roger@nyekrefter.no 92226740

Vi bor i et fotogent område og her kan du se blinkskudd fra Slagen fra lokale amatørfotografer. Det er bilder som tåler et gjensyn! Foto: Ida Simonsen tok dette stemningsfulle bildet som gikk helt til topps i vår fotokonkurranse fra Slagen i 2021. Jeg er alltid på jakt etter det umiddelbare, førsteinntrykket et foto gir - fotograf Tarand Krogvold - Jeg elsker å ta bilder av naturmotiver i Slagen, særlig nede ved sjøen. Jeg går som regel tur hver morgen, da er lyset så vakkert og det blir så fine bilder, forteller Ida Simonsen, som gikk helt til topps i vår fotokokurranse i 2021. Ida Simonsen var nokså nyinnflyttet Tolvsrødboer da hun tok bildet. Hun er en ivrig amatørfotograf og fikk sitt første kamera da hun var 12 år. Hun har tatt bilder i snart 50 år, og det har blitt til tusenvis av bilder og nærmere 300 fotoalbum. Ida Simonsen med vinnerbildet og fotograf Tarand Krogh. Vinnerbildet tok hun en frossen vårmorgen av en ensom brygge på Nedre Bogen med utsikt mot Vallø. Og nettopp stillheten og den varsomme stemningen i fotografiet var grunnen til at juryen falt for bildet. - Jeg er alltid på jakt etter det umiddelbare, førsteinntrykket et fotografi gir. Jeg ble grepet av stemningen i Idas bilde, lyset og fargene. Det var en klarhet og en tydelig komposisjon i motivet, roser juryformann Tarand Krogh. Hun er mangeårig fotograf med eget fotostudio; Watch Studios, som tidligere holdt til på Vallø. Sammen med Britt Edvardsen i Tolvsrød kultur & næring og redaktør Live Lepperød i Mitt Tolvsrød magasin, har hun sett gjennom mange bilder som kom inn til fotokonkurransen. De var av noe varierende kvalitet, men det er tydelig at det er mange flinke amatørfotografer i Slagen, mener juryen. Stillheten etterpå Ida flyttet til Tolvsrød fra Drøbak sammen med familien sin i 2016. Siden har det blitt mange foto av skog og sjø i hele Slagen. Hun liker stillheten når hun går tur alene og står gjerne og venter på soloppgangen for å fotografere øyeblikket. Det gir håp. Hun har hatt mange tunge stunder med sykdom i familien gjennom mange år, og har skrevet en bok om stillheten etterpå illustrert med egne fotografier. - Jeg har lært meg å akseptere tingene som de er. Det nytter ikke å løpe etter det som var, det er bedre å se etter det som kommer, smiler hun og gleder seg over å få bildet sitt på forsiden av lokalmagasinet Mitt Tolvsrød. PS. Har du et blinkskudd fra Slagen du gjerne vil dele? Send til live@magasin1.no , så deler vi gjerne. Foto: Mona Auke Foto: Marit Hellesvik Foto: Ida Simonsen Foto: Turid Gjersøy Foto: Inger Eli Nedre Flo Foto: Didrik Wiig-Andersen Foto: Ida Simonsen Foto: Ida Simonsen Foto: Christian Prytz Foto: Turid Gjersøy Foto: Christian Berg-Henry Foto: Linda Edwards Foto: Stig A. Nilsen Foto:Marcus Andaur Foto: Ida Simonsen Foto: Anne Nilsen Foto: Else Berit Persson Foto: Kjersti Meyer Oppdatert. Første gang publisert 03/22/2021

Overlanding er en relativt ny trend for campingfrelste eventyrere. Elin og Otto utforsket Namibia i 4 uker i en leid Toyota Hilux med 2 taktelt. Les Ottos beretning fra turen her. OTTO BENTSEN OG ELIN DRAGLAND har overlanding som hobby. Siden 2011 har det eventyrlystne Tolvsrødparet forflyttet seg rundt med bil og taktelt i Norge, Europa, Asia og Afrika. Otto er bilentusiast og har to landcruisere i garasjen, som han har utstyrt maksimalt med taktelt og campingutstyr. De lengste turene har gått til Georgia og Armenia via bl.a. Ukraina og Tyrkia, til den russiske Karelen og til Pyreneeene i Spania. I fjor sommer gikk turen til Namibia med et vennepar. Ofte reiser de med venner fra overlandingsgruppen Swedish Expedition Society, der de inntil nylig var de eneste norske medlemmene. De deler reiseglede på bloggen: www.inditravel.org Namibia har alt du ønsker deg av Afrika. Villmark og dyreliv, fjell og ørken. Beliggende langt mot sør har landet et behagelig klima, særlig om vinteren. Vel, kanskje ikke helt behagelig vær, tenkte vi, der vi satt innpakket i dunjakker, soveposer og pledd og drakk morgenkaffen. Det var 4 varmegrader, sur vind og regn i luften i campen vår utenfor Sossusvlei, denne vakre oasen inne i Namib ørkenen. Heldigvis hadde vi vært inne i Sossusvlei dagen før i nydelig solskinn. Til vanlig ligger temperaturen rundt 25 grader og solen skinner. Firehjulstrekk i løs sand Oasen ligger 60 km fra campen. Du følger en utmerket asfaltvei til å begynne med, men de siste kilometerne er løs sand og kun tillatt for firehjulstrekkere. Ikke noe problem, tenkte vi, som hadde en Hilux, som er en av de bedre bilene du kan bruke i Afrika. Så jeg koblet inn firehjulstrekk og lavserie og kastet meg ut i sanden. Det gikk bra et stykke, men bilen slet veldig med å komme opp i god nok fart i så løs sand, og stopper du kommer du ikke løs igjen. Riktignok var bilen utstyrt med hilift, en ekstra høy jekk, spade og sandstiger til å kjøre på, men det var lite fristende å begynne å grave. Egentlig burde ikke en Hilux ha problemer her. Men bilen vår var tungt lastet. Med to taktelt, 4 til dels tunge passasjerer, vann, diesel og oppakning, ble det rett å slett for mye for bilen. Heldigvis fant vi fastere underlag og klarte å snu og kjøre tilbake igjen. Så i stedet lot vi oss kjøre inn i en av de mange bush-taxiene som kjørte i skytteltrafikk inn til oasen. Sossusvlei er en idyllisk trekledd oase ved et lite vann, omringet av høye sanddyner. Hovedattraksjonen er Dead Vlei, den døde dalen, som du kommer til etter en 20 minutters tur i sanden. Det er et flatt område dekket av salt og døde trær, omkranset av høye rødlige sanddyner, trolig Namibias mest fotograferte motiv. Vi så et par som kravlet oppover den over 300 meter høye Big-Daddy sanddynen. Det er ekstremt tungt å klatre i de bratte dynene som gir dårlig fotfeste, så de gled halvveis tilbake for hvert skritt. Veier i ødemarken Vår opplevelse ved Sossusvlei er en viktig lærdom å ta med seg om du leier bil og drar ut i ødemarken. Selv om bilen er aldri så kapabel, vil faktorer som last, underlag og ikke minst førerens dyktighet være avgjørende for å komme deg gjennom vanskelige partier. Leiekontrakten er ganske romslig, og du kan kjøre på samtlige veier, men ikke utenfor vei. Og begrepet vei er veldig vidt. Hovedveier er for det meste asfalterte. Mindre veier er grus, og de minste er bare spor i landskapet. De eneste veier som eksplisitt ikke er tillatt, er et par fjellpass helt nord i det ville Kaokoland. Riktignok er det også noen mere farbare veier her for de som ikke er interessert i ren offroading. Vi tenkte opprinnelig å kjøre til Sesfontein, og så en avstikker til Puros, en liten landsby som er populær blant overlandere fordi den gir et godt inntrykk av Kaokolands villmark og skjønnhet. Og viktigst av alt, guideboken Tracks4Africa skriver at disse veiene er rimelig bra. Slik gikk det ikke. Kvelden før avreise traff vi noen tyskere som akkurat hadde kjørt motsatt vei, og fortalte at veien til Puros var veldig utvasket etter en spesielt kraftig regntid. De hadde brukt nesten en dag på å komme seg over en elvekrysning, hvor veien nå stupte 1,5 meter rett ned, der den tidligere hadde skrådd ned mot elven. Siden vi kjørte solo med en overlastet bil, droppet vi turen til Puros og sneide i stedet innom Palmwag helt sør i Kaokoland. Kaokoland er et av de få gjenværende virkelig øde områdene i Afrika, bare befolket av Himba stammer som lever på tradisjonelt vis i små landsbyer spredt rundt i området. Ingen butikker, ingen diesel. Veiene der kan knapt kalles veier. Det er absolutt nødvendig med firehjulstrekk og redningsutstyr, for du vil helt sikkert kjøre deg fast. Sanden her er av en spesielt vanskelig sort, veldig finkornet, omtrent som talkum. Å kjøre solo er ikke å anbefale. Utenom Kaokoland er veiene stort sett av god kvalitet, men kan ha mye vaskebrett, avhengig av hvor lenge det er siden de er skrapt. Jubelen sto i taket hvis vi møtte en veiskrape etter timer med «afrikansk massasje» som korrugert vei gjerne kalles. Lettkledde damer På vei sørover stoppet vi ved en av de utallige bodene langs veien hvor lokalbefolkningen selger ulike suvenirer til turister. Vi hadde kjørt forbi mange, hver gang med et stikk av dårlig samvittighet. Få biler passerer daglig, og dette er den eneste inntekten for mange. Når turistene kommer løper de ivrige mot bilene viftene med gjenstander i hendene. Straks vi hadde stoppet stilte 5-6 lettkledde damer seg opp og begynte å synge og danse. En ung mann kom bort til oss og sa at vi måtte betale for å ta bilder. Vi kom frem til et passende beløp. Sangen var vakker og det hele var ganske så eksotisk. Vi tenkte vel at de hadde kledd av seg for å gi turistene en smak av det «ekte» Afrika mot en passende betaling. Greit nok, de har ikke mye annet å tjene penger på. Bunadskledde damer danser jo for turistene i Norge også. Det viste seg at vi hadde stoppet ved en Himba leir. Himbaene er et semi-nomadisk folkeslag som lever i nord, i Kaokoland og Damaraland. De driver med kveg og forflytter seg en gang imellom. De ønsker ikke å ta til seg den moderne tid og lever på tradisjonelt vis. De staser seg ikke opp for turister, men går slik kledd til hverdags. Samfunnet deres er et matriarkat hvor kvinnene ordner alt det praktiske, mens mennene passer kveg. Men kulturen deres er under press fra det moderne samfunn hvor barna blir påvirket gjennom skolesystemet. Kloss innpå elefanter Etosha nasjonalpark er en av Afrikas beste for å se dyreliv. Den er stor, over 20.000 km2 og har 4 campingplasser. Alle campene ligger i nærheten av vannhull som dyrene trekker til i den tørre årstiden. For å besøke Etosha må du bestille plass i god tid, spesielt i høysesongen juli – august. Alle camper er utstyrt med grillplass og strøm, og toaletter og kjøkken er spredt på området. Alt er veldig rent og velholdt. Turisme er storindustri i Namibia og de er ekstremt opptatt av at vi skal ha en god opplevelse av landet. Vi hadde 6 overnattinger i Etosha, fordelt på de 4 campene. Må du prioritere så velg Okaukuejo camp som har mest dyreliv. Du kan kjøre fritt rundt i parken og på veien til camp to, Halali, støtte vi på to elefanter som sto kloss innpå veien. Etter å ha beundret disse enorme dyrene og tatt de nødvendige bilder, listet vi oss forbi og kjørte videre. Elefanter kan finne på å bli litt mugne og angripe biler. Jeg satt med bilen i gir klar til å stikke av om de skulle vise tegn til aggresjon, som å spenne ut ørene. Eneste å gjøre da er å stikke av. De veier opptil 4 tonn og en Hilux er lett match. Slangespor i sanden Erongo-fjellene er et relativt stort fjellområde med fine turmuligheter. Vi hadde sett oss ut en camp oppe i fjellene, men innså etter hvert at vi ikke ville nå frem før mørkets frembrudd. Det er ikke tillatt å kjøre i mørket på grunn av faren for viltkollisjon. Så vi ble nødt til å velge den første og beste campen vi kjørte forbi. En humpete veg førte oss til en liten farm ned mot elvebredden. Ikke noe tegn til liv bortsett fra to hunder som kom løpende. Etter hvert fant vi en åpen dør og ble møtt av en hyggelig dame som sa vi gjerne måtte campe der. Like før vi skulle kjøre ned mot campingområdet kom damen med en foruroligende opplysning. Hun hadde sett slangespor nede ved campen. For å understreke alvoret i dette viste hun frem armen sin, som vi hadde betraktet i smug. Den manglet store deler av kjøttet fra albuen og ned. Hun hadde blitt bitt av en Spitting Cobra, hadde ligget 6 måneder på sykehus og bare så vidt berget livet. Kanskje ikke den beste måten å introdusere campen på. Vi visste jo at det var mange giftige slanger i Namibia, men denne kvelden tok vi på hodelykter og kikket oss ekstra nøye rundt. Det var ikke fritt for at vi skvatt litt da vi hørte det kraslet i treet over oss, men det var bare mus som var på utkikk etter mat. Å stå opp om natta for å tisse var en nervepirrende opplevelse. Heldigvis dukket ingen slanger opp. Dagen etter snakket vi mere med damen. Det var ikke der på gården hun hadde blitt bitt, men under en telttur i nord. Hun hadde sovet med åpent telt, slangen hadde krøpet inn, spyttet henne i øynene og så bitt henne i armen. Spitting Cobra er kjent for å være aggressive. De spytter svært treffsikkert mot øynene og du vil bli blind om du ikke får skylt giften ut med vann og kommer under behandling. Damen hadde fått skader på synet, men ble heldigvis ikke blind. Statisk sett er det uhyre liten risiko for å treffe på disse som turist, selv om mange av lokalbefolkningen blir bitt hvert år av ulike slanger. Afrikas Matterhorn Fjellet Spitzkoppe kalles Afrikas Matterhorn der det reiser seg spisst og majestetisk over det åpne slettelandskapet. Men Spitzkoppe er ikke bare et fjell, men et lite fjellområde med nærmest organisk avrundede knauser i ulik høyde. Knausene er bestrødd med enorme klinkekulerunde rullesteiner som hvert øyeblikk ser ut til å ville rulle nedover. Vi var der ved fullmåne og ingen kunstig belysning forstyrret månelyset. Det skapte en fantastisk lys-skyggevirkning som forsterket det organiske over fjellet. Grosse Spitzkoppe, som fra vår side ikke var spesielt spiss, kneiste et par kilometer unna, badet i månelys. Det ble en magisk stemning vi sent vil glemme. Med unntak av den nordlige delen, er Namibia mye ørken og har verdens nest laveste befolkningstetthet. Langs kysten i vest ligger verdens eldste ørken, Namib, og mot øst ligger Kalahariørkenen. Det kommer en del nedbør som vegetasjon og dyreliv har tilpasset seg, så det er ikke et goldt landskap. Namibia er et også fjelland, og storslagen natur venter deg. Å bo i taktelt byr på fordeler fremfor telt på bakken. Det er raskt å slå opp, underlaget har ingen betydning, og du slipper å få ubehagelige dyr inn i teltet. Ulempen er at du må klatre opp og ned en stige. Vi som dro sammen var alle i 50 - 60-årene, så alder er ingen hindring. Vi opplevde Namibia som et spennende eventyr for godt voksne, spesielt velegnet for camping og overlanding med firehjulstrekker og taktelt. Les om flere eventyr på www.inditravel.org

En gammel julesang fra Tønsberg er hentet frem fra glemselen. Klokker Kjær skrev den vakre julesangen, som i fjor ble spilt inn i studio med 22 tredjeklassinger fra Ringshaug skole. Du kan lytte til den her. Det var i 1996 at Tønsbergpatriot og lærer Knut Ove Hansen fant ”Klokker Kjærs gamle julesang” på loftet hos sine foreldre. Som musiker ønsket han å formidle dette kulturhistoriske stykket til sine elever ved Ringshaug skole. Siden den gang har Knut lært hele seks kull sangen, i tillegg til diverse andre klasser i distriktet. Foreldrene til barna setter stor pris på denne formidlingen og i 2024 ble det bestemt at julesangen skulle spilles inn med Knut og elevene i klasse 3 A. Dette var viktig for å tilgjengeliggjøre sangen for nåtiden og fremtiden, før Knut går av med pensjon. Bak utgivelsen sto lærer Knut og  produsent Dan Heide som for første gang har inngått et musikalsk samarbeid. Sangen er bygget rundt en enkel akustisk gitar og med enkle virkemidler, i håp om å lage noe som kan stå seg i mange år. Nyinnspillingen har gitt lyd til en vakker, lokal julesang med klokkeklare røster fra barnemunn. Her kan du høre Klokker Kjærs gamle julesang fra Tønsberg. Den vil helt sikkert sette deg i god, gammeldags julestemning. Med ønske om en riktig god jul! Tyss nå banker det på døren av Klokker Severin Kjær Jule klokker kimer alle over by og over land. Eder er det som skal kalle på den kjære julemann som med gaver kommer hit til vår glade juletid. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, til vår glade juletid.  Ring fra kirketårnets tinde med den dype, sterke klang, Julemannen skal I finne, så han styrer hit sin gang, bringer fra sitt høye slott, leketøy og sukkergodt. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, leketøy og sukkergodt.  Tyss, nu banker det på døren, hvem mon det vel være kan? Valborg, Henrik, Anna, Søren jubler: Kjæere julemann, at du kom, det visste vi, du går ingen dør forbi. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, du går ingen dør forbi.  Huff, det fryser så det knaker! Du er hvit du julemann, Pakk av kurven sine saker så du litt deg hvile kan. Skal du snart til andre hen? Takk, kom neste jul igjen! Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, takk, kom til neste jul igjen. Klokker Severin Kjær kunne minne om Bjørnstjerne Bjørnson. Hvem var klokker Kjær? Blant lærere i vår by må Severin Kjær ha hatt en enestående posisjon. Uansett hvem man måtte snakke med om gamle lærere - alle eldre Slottsfjellskole-elever husker «Klokkær Kjær». Av fødsel var han ikke Tønsbergmann, men fra Tjølling. Her ble han født i 1850, men han kom til Tønsberg samme år som han ble uteksaminert fra Asker seminar, i 1869. Han begynte som lærervikar ved Tønsberg middelskole, hvor han fikk fast ansettelse i 1870. Så kom han til allmueskolen i 1885 som sanglæerer, samtidig som han ble kantor ved byens kirke. Da var Slottsfjellskolen ett år gammel. I 1891 ble han klokker i Tønsberg, og det er som klokker han som regel omtales, men han virket som sanglærer i Tønsberg i hele 52 år. Da han gikk av i 1921 ble han hedret av kongen med borgerdådsmedaljen. BJØRNSON-SKIKKELSE Severin Kjær ble en slags lokal Bjørnson-skikkelse. Han kunne minne om Bjørnson i utseende, kraftig tilbakestrøket hår, et markert ansikt som umiddelbart inngjød respekt.  Han må ha vært en mann med voldsom kapasitet, streng, men utrettelig i sine bestrebelser på å gi barna musikkforståelse og sangglede. Som kantor, klokker og sanglærer har han hatt en nøkkelstilling i byens musikalske liv. Han var den selvskrevne leder for sangguttene, leder av pikekoret som sang ved hver utflukt til byskogen. Til tider vikarierte han også som organist. Og midt oppe i all musikken og sangen ble han en varm lokalpatriot med vide historiske interesser. SEVERIN KJÆR LEVER VIDERE I vår by lever Severin Kjær videre, ikke bare i minnet til de som husker ham, men eller mest i de sanger som har blitt hele byens eie. I 18?? (noen som vet når?) skrev han Tyss, nu banker det på døren - Julesang fra Tønsberg, som også blir omtalt som Klokker Kjærs gamle julesang. Nå håper vi den også vil bli tatt opp i de yngre familier. Sangen skal egentlig synges i tre avdelinger: før nissen kommer, til «Tyss, nu banker det på døren». Så går nissen omkring og hilser. Dernest deler han gaver ut, og så synges siste vers, idet nissen sier takk for seg. Kilde:  Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der Her kan du lese mer om initiativet til innspillingen av Klokker Kjærs julesang

Har du hørt om Klokker Kjær og hans julesang fra Tønsberg? Nå vil klasse 3 A på Ringshaug skole løfte sangen fram fra glemselen. Du kan bidra til nyinnspillingen av Tønsbergs egen julesang. I 1996 fant Tønsbergpatriot og lærer Knut Ove Hansen ”Klokker Kjærs gamle julesang" på loftet hos sine foreldre. Som musiker ønsket han å formidle dette kulturhistoriske sangstykket til sine elever ved Ringshaug skole. Siden den gang har Knut lært hele seks kull sangen, i tillegg til flere andre klasser i distriktet. Knut er i dag lærer for klasse 3A på Ringshaug skole, og også disse elevene er godt kjent med sangen. Lærer Knuts formidling av Tønsbergs egen julesang og historien om Klokker Kjær er viktig å ivareta, mener foreldrene til ungene i klassen i klasse 3 A. De har nå satt i gang en spleis for å dekke kostnadene til innspilling av den lokale julesangen. - Vi foreldre setter stor pris Knuts formidling av Tønsbergs helt egen julesang til elevene. Vi ønsker derfor å spille inn julesangen med Knut og elevene for å tilgjengeliggjøre den for nåtiden og fremtiden, før Knut går av med pensjon, sier Kim Taanevig, som er kontaktperson for foreldrene i klasse 3 A. - Knut stiller opp gratis utenfor skoletiden, men vi må betale for studioleie, miksing og mastring, samt at innspillingen legges ut på strømmetjenester og foreviges. Den totale kostnaden vil være omtrent 15.000 kroner, legger han til. Han håper lokalsamfunnet vil bidra i en spleis for å løfte det lokalhistoriske musikalske mesterverket fram i lyset. Kanskje kan Klokker Kjærs gamle julesang bli en "hit" blant både barn og voksne i Tønsberg og omegn? - Vi håper så mange som mulig vil være med på denne spleisen, slik at dette flotte kulturhistoriske stykket ikke skal gå tapt, men få nytt liv gjennom julesangen fra 22 barn på 8 år på Ringshaug skole, oppfordrer Kim. Spleisen er allerede et stykke på vei mot mål og d et er ikke så mye som skal til fra hver enkelt før Klokker Kjærs gamle julesang kan virkeliggjøres med klokkeklare barnestemmer i studio. Støtt gjerne spleisen her: https://www.spleis.no/project/392891 HVEM VAR KLOKKER KJÆR? Blant lærere i vår by må Severin Kjær ha hatt en enestående posisjon. Uansett hvem man måtte snakke med om gamle lærere  - alle eldre Slottsfjellskole-elever husker «Klokkær Kjær». Av fødsel var han ikke tønsbergmann, men fra Tjølling. Her ble han født i 1850, men han kom til Tønsberg samme år som han ble uteksaminert fra Asker seminar, i 1869. Han begynte som lærervikar ved Tønsberg middelskole, hvor han fikk fast ansettelse i 1870. Så kom han til allmueskolen i 1885 som sanglæerer, samtidig som han ble kantor ved byens kirke. Da var Slottsfjellskolen ett år gammel. I 1891 ble han klokker i Tønsberg, og det er som klokker han som regel omtales, men han virket som sanglærer i Tønsberg i hele 52 år. Da han gikk av i 1921 ble han hedret av kongen med borgerdådsmedaljen. BJØRNSON-SKIKKELSE Severin Kjær ble en slags lokal Bjørnson-skikkelse. Han kunne minne om Bjørnson i utseende, kraftig tilbakestrøket hår, et markert ansikt som umiddelbart inngjød respekt.  Han må ha vært en mann med voldsom kapasitet, streng, men utrettelig i sine bestrebelser på å gi barna musikkforståelse og sangglede. Som kantor, klokker og sanglærer har han hatt en nøkkelstilling i byens musikalske liv. Han var den selvskrevne leder for sangguttene, leder av pikekoret som sang ved hver utflukt til byskogen. Til tider vikarierte han også som organist. Og midt oppe i all musikken og sangen ble han en varm lokalpatriot med vide historiske interesser. SEVERIN KJÆR LEVER VIDERE I vår by lever Severin Kjær videre, ikke bare i minnet til de som husker ham, men eller mest i de sanger som har blitt hele byens eie. I 18?? (noen som vet når?) skrev han Tyss, nu banker det på døren - Julesang fra Tønsberg, som også blir omtalt som Klokker Kjærs gamle julesang. Nå håper vi den også vil bli tatt opp i de yngre familier. Sangen skal egentlig synges i tre avdelinger: før nissen kommer, til «Tyss, nu banker det på døren». Så går nissen omkring og hilser. Dernest deler han gaver ut, og så synges siste vers, idet nissen sier takk for seg. Kilde: Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der KLOKKER KJÆRS GAMLE JULESANG TYSS NÅ BANKER DET PÅ DØREN - JULESANG FRA TØNSBERG Jule klokker kimer alle over by og over land. Eder er det som skal kalle på den kjære julemann som med gaver kommer hit til vår glade juletid. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, til vår glade juletid.  Ring fra kirketårnets tinde med den dype, sterke klang, Julemannen skal I finne, så han styrer hit sin gang, bringer fra sitt høye slott, leketøy og sukkergodt. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, leketøy og sukkergodt.  Tyss, nu banker det på døren, hvem mon det vel være kan? Valborg, Henrik, Anna, Søren jubler: Kjæere julemann, at du kom, det visste vi, du går ingen dør forbi. Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, du går ingen dør forbi.  Huff, det fryser så det knaker! Du er hvit du julemann, Pakk av kurven sine saker så du litt deg hvile kan. Skal du snart til andre hen? Takk, kom neste jul igjen! Kling kling, kling kling, kling kling, kling kling, takk, kom til neste jul igjen. Severin Kjær