Nyåpning av Osebergstien

Funnet fra Oseberghaugen i Slagendalen regnes som verdens rikeste og mest berømte gravfunn fra vikingtid. Lørdag 25. april nyåpnes Osebergstien med et høytidelig program ved haugen.

Arkeologen Gabriel Gustafson (i midten) ledet i 1904 utgravningen av Oseberghaugen i Slagendalen. Kulturarv har satt farge på det gamle fotografiet i anledning nye tavler. Foto: Oldsaksamlingen/Kulturhistorisk museum i Oslo, håndkolorert av Rune Nordseter ved Kulturarv.

Vestfold Fylkeskommune Kulturarv har utarbeidet nye informasjonsskilt langs Osebergstien.

Lørdag 25. april blir det avduking av nye fine skilt og stien åpnes høytidelig med program ved haugen fra kl 12 - 13, til ære for over 1000 år med historie:

- Kulturelt innslag

- Vestfold Historielag eier eiendommen, og programmet åpnes ved styreleder

- Tale fra ordfører og fylkesordfører

- Informasjon om fornyelsen av informasjonsmateriell

- Informasjon om gravhaugen som verdensarv og Vikingveien i Vestfold

Bli med på en markering ved en av verdens mest spennende funnplasser fra vikingtiden - Oseberghaugen, oppfordrer Vestfold Historielag. Åpningen tar i underkant av 1 time. Parkering ved Klokkeråsen skole anbefales - ca 10 minutter å gå.

Ny presentasjon av Oseberghaugen

av Cathrine Stangebye Engebretsen, rådgiver, Vestfold fylkeskommune

Oseberghaugen er Vestfold historielags eiendom, og kommunen vedlikeholder området. Mange tønsbergensere har besøkt Oseberghaugen etter at det på nittitallet ble etablert en kultursti til haugen, der fylkeskommunen satte ut informasjonstavler. Men etter tre tiår er det på høy tid med en oppgradering. Vestfold Historielag vil stå for markeringen når den nye tilretteleggingen er på plass våren 2026.

Verdens rikeste gravfunn fra vikingtid

Osebergfunnet er og blir sensasjonelt. I fjor gav også Riksantikvaren en faglig anbefaling om at gravhaugen bør få verdensarvstatus. Riksantikvaren anbefaler Oseberghaugen, Gokstadhaugen og Borrehaugene blant totalt syv kulturmiljøer i Norge.

Oseberggraven har gitt oss overveldende mengder informasjon og mange gåter fra vikingtid. Mange spørsmål og mysterier er fremdeles ubesvarte, og detaljer i funnet vekker stadig til live flere spørsmål, ny kunnskap og andre historier. Historien om funnet i haugen er i seg selv eventyrlig, konfliktfylt og komplisert.

En heldig og ikonisk orm

De første forsøkene på graving i haugen ble gjort av privatpersoner, men mye vanninnsig og en sterk stank av forråtnelse satte en stopper for forsøkene. Men selveste ormehodet til skipet ble faktisk funnet av grunneieren Oskar Rom allerede i 1903. Da arkeologer iverksatte en fullskala utgravning i 1904, fant de flere stykker av ormen og stavnen.

Både Rom og arkeolog Gabriel Gustafson gravde seg ned og inn til skipet i haugen langs en gammel sjakt fra vikingtid. De som hadde gravd sjakten i vikingtid, hadde hugget i stykker skipsstavnen. Stykker av ormen ble dermed rotet rundt i sjaktens fyllmasser, lenger ned i haugen. Det var utrolig heldig, for det førte til at ormehodet lå bedre beskyttet fra forråtnelse. Dette er eneste stavnpryd bevart fra et vikingskip!

Tegning av ormehodet fra «Osebergfundet», bind 1, fra 1917. Ormen ble slått i stykker i vikingtid, og delene havnet lenger ned i haugen. Den er bevart som eneste stavnpryd fra et vikingskip. Foto: Sofie Krafft (tegning), C.S. Engebretsen (foto)

Ekte orm

Den ekte ormen fra skipsstavnen er nå for første gang på utstilling i «Miðgarðr – vikingens mytiske verden» på Historisk museum i Oslo sentrum. Den er skjør som glass, og Osebergskipet fikk derfor heller montert en kopi av ormen kort tid etter at det var på plass i utstillingen på Bygdøy. Etter en tid valgte museet også å sette på en ormehale i akterstavnen. Den hadde imidlertid ingen begrunnelse i et funn. Akterstevnen lå høyt i haugen og råtnet, kanskje allerede for tusen år siden.

Museet kaller Osebergormen vikingtidens mest ikoniske gjenstand. I Tønsberg ser vi den daglig i kommunevåpenet, og i den flotte skipskopien ved Brygga. Ormen til «Saga Oseberg» står ikke tilbake for den på Bygdøy, de er begge flotte kopier.

Hva forteller ormen?

Flere historiske kilder forteller at vikingskipenes prydstavner kunne, og skulle, tas av og på om skipet var på reise eller lå til havn. Ormen skal kanskje illustrere skipets vesen, men hva betød egentlig ormen for den som laget den, den som seilte skipet – og folk som så den? Og kan de utskårne detaljene bety mer enn pynt?

Ormehalen slynger seg rundt hodet, og en kan lure på om det viser til Midgardsormen. Ormen har også små horn skåret inn over øynene som får den til å ligne en mytisk lindorm eller en nordafrikansk huggorm. Ormen har nok noen historier på lur.

Et skip lastet med bøk

Ormehodet er laget av bøketre, som mange andre av gjenstandene fra gravskipet. Både senger, sleder, stolen, deler av vognen, dyrehoder, trau, boller, tekstilredskaper, vevstol og mer. Ofte nevnes det at «noen» av gjenstandene var av bøk, i sammenheng med at dette er landets eldste funn av bøk. Jeg vil si det er en mer riktig beskrivelse at veldig mye i skipsgraven var laget av bøk. Både ting som trolig var gamle, og ting som var laget nye til begravelsen.

Undersøkelser har vist at Vestfold har de eldste bøkeskogene i Norge, og at de ble plantet med dansk bøk. Var bøken i skipsfunnet fra Vestfold? Også delene av skipet? Osebergfunnet har definitivt mer på lur.