Enestående film om Vallø
- Live Lepperød
- Aug 27
- 4 min read
Updated: Sep 10
Erik Jacobsen nye film tegner et godt bilde av Valløs industrihistorie fra saltverk, tapetfabrikk og raffineri - til dagens ørkenlignende månelandskap.

- Det er ikke sånn at jeg har gjort dette alene. Jeg har hatt god hjelp fra Vallø & omegn Historielag gjennom 9 år. Dette er et felles prosjekt og en film vi er veldig stolte av!
Slik åpnet filmskaper Erik Jacobsen sin siste film om Vallø, som ble vist på storskjerm med vakker lyssetting, utenfor Vallø kirke. Lyssettingen hadde Daniel Larsen i Tønsberg Lyd og Lys kreert. Trærne i minneparken og kirken lyste opp i rosa, grønt, gult og blått. Det skapte nærmest en trolsk stemning, jo mørkere det ble. Det var ren magi.


Filmen om Vallø viser 300 års industrihistorie på halvøya på litt over en time. Den tar for seg fire viktige deler av Valløs industrihistorie; Saltverket, Tapetfabrikken, oljeraffineriet og Essos utrenskning på halvøya i vår tid. Filmen gir et spennende tilbakeblikk på virksomhetenes utvikling på halvøya, og vitner om et imponerende entreprenørskap og en stor grad av pågangsmot blant datidens industriherrer. Samtidig var det vemodig å se alt som har gått tapt opp gjennom årene, både av bygningmasse og næringsvirksomhet, som følge av konkurser, brann, bombing, død og store økonomiske tap.

Det startet med Saltverket
Vi må tilbake til 1739, da Nordens største saltverk ble etablert på Vallø. Den gang var Norge underlagt Danmark og danskekongen var på jakt etter et egnet sted til å utvinne salt fra sjøen. Vallø utmerket seg i så måte. Tilgang til sjøvann og skog var viktig, og bøndene ble pålagt å levere tømmer til brensel for å holde Saltverket gående.
Saltverket på Vallø ble en av Norges viktigste industribedrifter på den tiden. To 700 meter lange bygninger måtte til for å fordampe vann til salt. Valløsaltet var ikke like godt som i Sør-Europa, men kjøpsplikt gjorde at bedriften gikk med overskudd i mange år. Det var rundt 300 ansatte på det meste, og det ble etablert skole, arbeiderboliger, fattigkasse og en egen kirke, som sto ferdig i 1782. Dessuten en staselig hovedgård til bestyrer Jacob Lerche og hans familie. Prinds Christiansen batteri på Valløspissen ble etablert i 1808, for å beskytte Saltverket, da Napoleonskrigen raste i Europa.
På det meste ble det levert 3000 tonn med salt i året, men det var en kostnadskrevende produksjon og i 1829 ble bedriften slått konkurs. Inn kom de sveitsiske herrene Blumen og Tscudi. I tillegg til Saltverket startet de et meieri - et ysteri for ost etter sveitsisk tradisjon. De to kompanjongene blir sentrale i moderniseringen av norsk landbruk, men i 1862 blir meieriproduksjonen og Saltverket nedlagt pga ulønnsomhet. 120 år med saltproduksjon på Vallø er over og eiendommen blir delt og solgt.

Vallø Tapetfabrikk
I 1890 ble tapetfabrikken etablert på Vallø og i 1910 begynte de å produsere sandpapir. Dette ble en blomstrende industri på Vallø; en familiebedrift som startet med Daniel Raaen, og holdt det gående i 3 generasjoner. På det meste solgte Vallø Tapetfabrikk 1 million ruller tapet i året. Men også denne virksomheten begynte etter hvert å slite. Høye lønninger og konkurransen fra utlandet ble for sterk. I 1983 besluttet Jan Raaen, som hadde overtatt familiens livsverk etter faren Finn, å legge ned tapetfabrikken. Enda en æra i Valløs industrihistorie var over.
Tapetfabrikkens historie, som Jacobsen kalte rosinen i pølse, ga grunn til ettertanke.
- Det er et tap som fortsatt gjør vondt, uttalte Jan Raaen, tredje generasjon og siste eier av tapetfabrikken. Han etablerte Vallø industripark etter at fabrikken ble lagt ned, men tapte alt da renteoppgang og finanskrisen på 80-tallet umuliggjorde videre drift. Banken nektet å hjelpe.

Oljeraffineriet på Vallø
I 1899 startet petroleumsvirksomheten på Vallø med produksjon av lampeolje, men allerede i 1905 gikk bedriften konkurs. Dårlig råolje hadde svekket omdømmet og omsetningen. Nye eiere overtok virksomheten og besluttet å satse på import av råolje fra USA. Det skulle sikre bedre kvalitet på lampeoljen og andre petroleumsprodukter. Etter hvert produserte raffineriet også bensin til biler, som det ble stadig flere av. På 30 - tallet var raffineriet på Vallø det største oljeraffineriet i Skandinavia. Så kom krigen og streng tysk bevoktning av raffineriet, som kun leverte sivile oljeprodukter. Tyskerne fryktet likevel en alliert invasjon og bombing av raffineriet. Men først mot slutten av krigen ble bombingen av Vallø en realitet. 53 sivile og flere tyske soldater, mistet livet. Vallø ble merket for alltid.
Bildene av bombingen av Vallø mot slutten av krigen gjorde inntrykk. Dette har Erik Jacobsen laget en god film om tidligere. Det er trist å se hvordan den vakre halvøya ble totalt rasert så nær krigens slutt.
Opprydningen av Vallø
I dag står bare månelandskapet på halvøya tilbake etter at Esso Norge fikk ryddet og rensket opp i jordmassene. De fjernet alle spor av krig og industrihistorie på Vallø, men Prinds Christians vakre batteripark ytterst på øya, fikk stå i fred som et minne om den som en gang var. Nesten 300 år etter at industrien kom til Vallø, er det klart for en ny framtid på halvøya. På sikt skal både bolig og næring igjen få blomstre på Vallø, med kort vei til åpne landskap og rene friluftsområder.

Historisk filmkveld
- Historien er viktig, det er inspirerende å se en slik film. Takk til Erik Jacobsen, Historielaget og alle andre støttespillere. En fantastisk film! , skrøt Tønsbergs varaordfører etter filmens slutt!
Filmskaperen takket og bukket, og fikk bare lovord og rungende applaus fra publikum.
-Det må være lov å si at dette ble en magisk filmkveld, avsluttet Erik Jacobsen. -Se bare på den vakre lyssettingen på trærne, perfekt for utendørs kino.
Om ikke så lenge vil filmen bli lagt ut på YouTube. Fikk du ikke sett den utendørs på Vallø, bør du se den der.







Comments