Tradisjonen tro feirer vi fastens inntreden med fargerike fastelavnsris og deilige kremboller (se oppskrift her) denne søndagen. Deretter er det slutt på moroa.
Fastelavn feires i år søndag den 2. mars. Foto: Cathrine Sørum
Framover kan du bare glemme at jula varer helt til påske. Det er nemlig meningen du skal faste fra fastelavn til påske. Søndag 2. mars feirer vi fastelavn, som markerer inngangen til fasten.
Den tradisjonsrike fastelavnfeiringen faller omtrent på denne tiden hvert år, og påsken i år starter skjærtorsdag 17. april og varer fram til 21. april, som er 2. påskedag. Dermed har du god tid til å kvitte deg med søtsug og andre uvaner i fasteperioden. Det kan være godt for oss alle. Det er sikkert lurt og sunt å begrense søtsaker eller andre slitsomme avhengigheter for en periode. Men først er det tid for feiring, gjerne i hele tre dager før fasten.
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Fastelavn er en bevegelig helligdag, som feires siste søndag før faste. Fastelavn var opprinnelig en betegnelse på kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange kristne fasten i forkant av påsken. Ordet fastelavn betyr «kvelden før fasten». Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.
Fastelavnsris
Fastelavnsris er bjørkeris pyntet med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I gamledager trodde man at bjerkeris som ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år. Spesielt unge jenter og barnløse fikk smake riset. Barna fikk siden lov til å rise de voksne våkne om morgenen, en tradisjon som oppsto på midten av 1800-tallet.
Fastelavnsboller
I Norge kalles fastelavn også bollesøndag. Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken med fest før fasten. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.
Her får du en ekstra god oppskrift på fastelavnsboller: https://www.tine.no/oppskrifter/bakst/sot-gjarbakst/fastelavnsboller
Foto: Cathrine Sørum
Av og til faller fastelavn og bollesøndag omtrent samtidig med morsdag og Valentine, og det kan du lese litt om her.
Hvorfor feirer vi morsdag?
Morsdagen feires i USA den 12. mai. Den har sin opprinnelse fra 1907, da lærerinne Anna Marie Jarvis, som ønsket å hedre sin mor Ann Maria Reeves Jarvis, arrangerte en minnemarkering etter morens død. Moren hadde jobbet for å forbedre de sanitære forholdene for soldater i den amerikanske borgerkrigen. I Norge var det Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldager og Karen Platou som i 1918, i samarbeid med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia fikk gjennomslag for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet i Norge. Morsdagen ble lagt til andre søndagen i februar, muligens fordi vi i Norge har så mange festdager og fridager i mai. Dagen markeres som regel med blomster, gaver og en ekstra oppmerksomhet til mor.
Hvorfor feirer vi Valentin?
Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag og kjærlighetsdagen, er en opprinnelig katolsk merkedag, som i nyere tid har blitt en merkedag til feiring av kjærlighet og romantikk. Navnet på dagen kommer av helgenen Valentin. Før han ble henrettet for sin tro av den romerske keiseren, skal han ha skrevet et brev til sin kjære, den blinde datteren til fangevokteren hans. Brevet var signert med «fra din Valentin». I år 469 bestemte paven at 14. februar skulle feires til ære for nettopp Valentin. Valentinsdagen har i engelskspråklige land tradisjonelt blitt feiret med blant annet kjærlighetsbrev og hilsener. Mange bruker også dagen til en romantisk middag med kjæresten.
Kilder: Store norske leksikon, lokalhistoriewiki.no, tine.no
Comments