DNT Tønsberg og Omegn hadde sesongens siste uke med vert på Håøya i forrige uke. Verten Berit Lind-Jørgensen inviterte meg med til noe som skulle vise seg å bli sommerens beste, vakreste og villeste eventyruke, skriver Sissel Brun-Hansen
Verten Berit Lind-Jørgensen hentet meg med båt på Tenvik, som er nærmeste havn på fastlandet.
Håøya ligger i Vestfjorden og sommerhusene her kan leies av Tønsberg og omegn turistforening.
Regn, masse regn, sterk vind, lyn og torden, sol og stille, et streif av regnbuen, mislykka fisking med gammelt utstyr, vin og potetgull i sildrende regn på brygga, solnedganger som iltre flammer over en kveldsgrill med påfølgende nordlys som spilte over himmelen med et lekende slør i rosa mot sør før en stjerneklar natt la seg som et silketeppe over hodene våre.
Måneskinn og blikkstille. Andaktsfølelse. Vakkert sted. Vakker stemning. I all slags vær.
Blikkstille i måneskinn.
Stemning på tunet.
Speider og friluftsmann Jan Petter Bergan var på ledersamling på Håøya for speiderne i Vestfold.
Plutselig besøk av speiderforeninga i Vestfold med Jan Petter Bergan i spissen, de hadde ledersamling med løsning av oppgaver og grilling på slettene rundt husene til stor underholdning for oss. To par i hver sine båter hadde sitt årlige helgebesøk på øya, de koste seg på ulike steder gjennom døgnet. Det var alltid folk ett eller annet sted og en og annen båt som la til kai. Berit var vert på øya og holdt øye med de fleste, og jammen fikk hun hilst på en dame som skulle vise seg å være en slektning. Berits oldemor bodde i sin tid i Skipperhuset som vi bodde i nå. Det setter en ekstra spiss på det å føle seg hjemme her på et vis.
Turer på ukjente stier gjør oss barnslig nysgjerrige, og gleden over å finne en liten kantarell den ene dagen utløste et skred av entusiasme da vi fant masse kantarell og piggsopp dagen etter. Vi rensa til ryggene stod stive i 90 grader og spiste alle kantarellene i middagen den kvelden (gulp). Piggsoppen ble med hjem til fryseren. Det samme gjorde slåpebærne, en pose hver. Vi skal lage slåpegin, er planen. Jeg laget en god og småfeit brenneslesuppe rett fra hagen, Berit tilførte vill gressløk. Vi var storfornøyde. Noen røtter av sisselrot ble også med hjem, og noen duftende furunåler til te. Fredag ble det full sommer og vi hadde sandstranda for oss selv - en rask nakendukkert med soltørk - fantastisk.
En nydelig liten nakendukkert.
Så kom en ihuga DNT-frivillig Ruben Kleppan med kone, de skulle feire sølvbryllup med venner og bodde i Oppsynsmannens hus. Vi hilste på en del av vennelaget som satt på brygga med ankerdram hvor vi ble tilbudt en liten en. Vi takket selvsagt ja i forbifarten. Hyggelig. Ruben var der også for å gjøre noe arbeid i forbindelse med sesongavslutninga. Etter festen. Den var så stillferdig at vi lurte på hvor de hadde den ... Berit tryllet frem en herlig eplekake den kvelden. Det andre utleiehuset, Godset, fikk fem karer på besøk den helga, jeg så ingen av dem. Berit påstod i hvertfall at de var der. De må ha trivdes godt for de var veldig sene med å komme seg ut til kl 14 søndag.
Håøya har en spennende militærhistorie.
Spennende med øyas historie. Før krigene, under begge og i fredstid. Hver eneste dag var full av inntrykk og hendelser og masse historie selvsagt. Siste kvelden måtte vi ut i mørket med te-lys, reker og øl på et pledd ved det vakre minehuset. Stjerneklart. Måneskinn som danset i myke små bølger vi ikke skjønte hvor kom fra. Vedmod, takknemlighet og andaktsfølelse på en gang. Vi kunne vært her lenger, sa vi i kor.
Magisk når Kysten drar forbi i månelyset.
- For en herlig uke, jeg kunne skrevet mye mer, skriver Sissel Brun-Hansen.
En prat med Ruben avslørte at det hadde vært en markant økning i besøk på hyttene i år. Det er gledelig. Håper flere får vite om denne perla og tar turen til neste år. Her er ting under evaluering og utvikling så det blir spennende å følge med. Søndag var det rydd og vask og pakking. Overskyet og litt regn. Sirkelen var sluttet. Vi sa adjø og takk for oss. Aldri har jeg sett Berit kjøre en båt i slow motion (tilbake til Tenvik) før. Takk for en uforglemmelig, fantastisk uke!
Utsikt fra vinduet skipperhuset på Håøya.
Sissel Brun-Hansen skriver stemningsfullt om sine opplevelser fra skjærgården og i friluft, enten det er med kajakk i åpen sjø, alene i telt på øya eller på oppdagelsestur i skog og mark.
תגובות