På sporet av Munchs hage
Munchs hus ligger plassert i det ytre hjørne av en ca 3 mål stor, praktisk anlagt park. Men hvordan var hagen egentlig på Munchs tid? Det arbeides for tiden med å gjenskape den frodige hagen Munch overtok da han kjøpte huset i 1898.

Av Solfrid Sakkariassen, fagansvarlig for Munchs Hus i Vestfoldmuseene
I dag er det er lite som minner om den veldyrkede og velfylte hagen Edvard Munch overtok da han kjøpte huset i 1898, en hage beskrevet av Munchs venn Christian Gierløff som «en ren gullgruve av en velpleiet kjøkkenhage i fullt flor langt ned i jorden». Hagen ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra Munch, av rent praktiske årsaker som et rikt matfat, som rekreasjon og arena for aktiviteter og, ikke minst, som motiv.
Munch var en ivrig friluftsmaler, og mange av hans mest kjente kunstverk ble til i hagen, på stranden nedenfor og utendørs i de nærmeste omgivelsene. Maleriene sto gjerne oppetter et tre, inntil en stein på stranden eller under tak i et lite, rødt utendørs atelier, som var plassert ved atelieret som står der i dag. Der planla han også bildenes plassering til utstillinger.
Hagen i brev og notater
Hagen finner også veien til Munchs dagbøker og notater. Hagen i Åsgårdstrand omtales ikke minst i Munchs brevkorrespondanse med familie og venner. Allerede året etter huskjøpet i 1898 låner tante Karen og søsteren Inger huset. Karen skriver begeistret om hagen og stedet:
- Kjære Edvard! Du kan tro! Kirsebærtrærne er vakre nu med sine mørkerøde bær, der blir en rik høst av dem i år og store er de også. – Vi kan naturligvis i år få solgt en god del.
Hagen er også tema i de perioder Munch befinner seg i utlandet, og familien er de som nyter godt av eiendommen. Brevkorrespondansen dem imellom handler mye om planlegging av hagen, av praktiske gjøremål knyttet til de ulike årstidene: såing, høsting, gjødsling, innkjøp og beplantning. Han hadde god hjelp fra familie, venner og naboer til dyrking og vedlikehold av hagen.
- Jeg håper tidlig å komme til mitt hus – Jeg ville be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Åsgårdstrand – Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker - og be ham plante dem på passende steder.- Edvard Munch


En frodig, usjenert hage
Den frodige hagen var til nytte og hygge. Her dyrket han reddiker, salat, poteter og andre nyttevekster av grønnsaker og frukt. Munch var periodevis vegetarianer og tilhenger av vitalismen, en filosofisk retning basert på datidens sunne idealer om å bygge livskraft gjennom dyrking av kropp, natur og nakenhet. I hagen holdt han helsefarm for sine venner. Der levde de av frukt og grønt fra hagen, kastet stein, skjøt på blink og svømte for å holde seg i form. I hagen kunne Munch gå naken fritt omkring, angivelig skal kunstneren ha søkt om tillatelse til det fra kommunen. Mange av Munchs badebilder er malt på stranden rett nedenfor Munchs hus.

-Jeg bor i mitt lille hus i Åsgårdstrand. Her går jeg omkring i min have ganske usjenert – som i et lite paradis. - Edvard Munch
Av Munch selv og andre omtales hagen som usjenert, bortgjemt, en egen avsondret verden som gav ham mulighet til å leve tilbaketrukket. Gamle kart og foto fra Munchs tid viser steingjerder mot nord, syd og øst. Mot vest og gaten var det også et påbegynt steingjerde med en port og et lite stakittgjerde mellom steingjerdet og huset. Munch fikk oppført et atelier og et utendørs atelier under tak, samt et skur på tomten. Tomten er på drøye 1,6 mål og går i noenlunde rett linje ned mot vannet.
Hagen i dag
Etter Munchs død i 1944 og kommunal overtakelse av eiendommen, kom helt andre planer og perspektiv for Munchs hage. Munchs Hus åpnet som museum i juni 1947. I den forbindelse ble hagen utvidet og gjort om til en stor, offentlig park, bl.a. gjennom oppkjøp av to naboeiendommer i sør. De siste par ti-årene av Munchs levetid, hadde naturen fått herje vilt og uteområdet hadde grodd igjen. Det ble derfor foretatt en omfattende opprydding av tomten, og veldig mye av gamle trær, kratt, busker og blomster på den nå utvidete tomten ble fjernet.
Av spiselige planter står det i dag kun igjen to stikkelsbærbusker på Munchs opprinnelige eiendom. Trærne som vokser i parken idag er hovedsakelig ask og lønn. Blant de eldste av dagens trær er fire av disse rundt 70 og 80 år gamle, de aller fleste er langt yngre, 30-40 år. De har således ikke stått her under Munchs tid.
Arbeidene på Munch-parken ble i all hovedsak utført i årene 1946-48. Atelier, skur og steingjerdet mot syd ble revet. En terrasse av steinheller ble bygget på sydtomten, med bord og benker som en “hvileplass” for besøkende. Den står fortsatt. Det ble også lagt en vei som slynger seg over hele den store eiendommen.


Kartlegging av Munchs hage
Ideen om å i langt større grad implementere hagen som en del av formidlingen og opplevelsen ved museet, samt manglende kunnskap om hagens utforming og innhold, var årsakene til at Munchs hus startet et omfattende arbeid med å kartlegge hvordan hagen kan ha sett ut, særlig i årene rundt år 1900. Tanken var også se på hvilke endringer som fant sted da eiendommen ble omskapt fra privat hjem og hage, til offentlig museum og park.
Det er gjennom årene samlet og tolket et omfattende materiale av tekster, kommunale dokumenter, kart, foto og kunstverk fra Munchs hage. Det er også foretatt en hagearkeologisk
utgraving. På steder der man antok at komposthaugen hadde ligget, dukket det opp en ganske broket samling spor etter tidligere liv: kjøttbein, knust keramikk, medisinflasker, malingtuber, patronhylser og sjampanjekorker – helt i tråd med Munchs ånd. Til sammen viser kildene et hageanlegg med et helt annet uttrykk enn det som er tilfellet i dag, og gir en bedre forståelse av det hjem og miljø Munch hadde her.
Sommeren 2024 ble rapporten om Munchs hage ferdigstilt: «Edvard Munch og hagen i Åsgårdstrand – dokumentasjon og restaureringsforslag». Den er skrevet i samarbeid mellom NMBU og Vestfoldmuseene. Rapporten danner grunnlag for en planlagt gjenskaping av hagen, og gir nye perspektiv, historier og muligheter i forhold til formidlingen og opplevelsen av Edvard Munchs kunstnerskap og hans tid i Åsgårdstrand. Og ikke minst, hans syn på og tilnærming til natur og landskap.

- Han gikk i sin hage – den var rundt omgitt av trær – mot veien lå huset – med inngangen overskygget av trær – så gikk en åpen blomstereng med frukttrær til vannet. Her var det full sommervekst – Kirsebærtrærne sto i røde klaser – som vindruer – stikkelsbær og epler. I blomsterengen sto blomster og strå – høyt til værs.» - Edvard Munch
Å gjenskape Munchs hage
Med utgangspunkt i kildematerialet har
følgende bilde av Munchs opprinnelige hage dannet seg: et steingjerde på alle fire sider av tomten, med åpning mot øst, syd og vest mot veien. Langs yttergrensene av tomten har det vært en del kratt og trær, som slik har rammet hagen inn. Av trær var det en del lønn og ask, hestekastanje og hegg omtales også i kildene. Langs steingjerdet mot vest og syd har det antakelig vokst kirsebær og syriner.
Området nedenfor Munchs hus og foran atelieret har vært et ganske åpent område. Kjøkkenhagen kan ha ligget i dette området, og rommet planter som agurk, salat, reddik, nepe og erter. Litt lenger ned i hagen har det vært en del bærbusker, som stikkelsbær, rips og solbær. Eple, kirsebær/moreller og plommer nevnes også. For øvrig sto det benker i hagen og en portal var plassert nederst i hagen.
Det er å anta at blomstene i hagen både har spredt seg vilt, og har vært sådd og plantet på bestemte steder. I kildene nevnes ulike blomster og buskvekster; asters, levkøyer, stokkroser, roser, snøklokke og andre løker, storhjelm, ridderspore, sjasmin, sibirertebusk, snøbergbusk, buskrose og nyperose.
En gang utgjorde Munchs hus og hage en enhet. En restaurering av Munchs hage vil knytte hus og hage tettere sammen til et helhetlig kunstnerhjem. Museet arbeider for tiden med å sikre finansiering for å gjenskape Munchs frodige og velstelte hage.





Comments