Glimt fra Gamle Husvik
- Live Lepperød
- May 22
- 3 min read
Se for deg et lite kystsamfunn med klassisk trehusbebyggelse og tette bånd mellom
beboerne. Et selvforsynt lokalsamfunn i sjøkanten, som i hovedsak livnærer seg av
hvalfangst, sjøfart, jordbruk og industri. Der har du Husvik for snaue 100 år siden.
Den lille bygda hadde skole og bedehus, post, bakeri, kiosk og pensjonat, og det var kolonial på hvert hjørne fra Nes til Narverød. Bare på strekningen Tangen - Klopp var det i årenes løp åtte kolonialer, to kiosker, en fiskebutikk, ett bakeri og en iskremfabrikk. Livet dreide seg jobb, skole, hjem og bedehus, og fra 1925 også det nye vellet på Husvik.
Sjøveien var den viktigste fartsåren og rutebåtene «Husvik I» og «Kvik» gikk i faste ruter fra Tønsberg til Vallø. Det var ingen veiforbindelse mellom Tangen og Husvik før galeasen «Freya» i 1860 ble senket ved innløpet til Husvikkilen og steinlagt for å få
til en brukbar overgang for hest og kjerre.
Hvalfangstliv
Husvik har en lang og frodig historie helt tilbake til vikingtiden, den gang Jarlsø var en sentral møteplass for høvdinger i Viken. Nærmere vår tid ble skipsfart og hvalfangst viktige næringsveier for befolkningen. Husvik har faktisk satt spor etter seg på andre siden av kloden, der Husvik Harbour i sin tid var en travel hvalfangststasjon i Sør-Georgia.
Hvalfangsten var i mange år den viktigste næringsveien på Husvik og omegn. Fra gammelt av lå Christoffersens Jernstøperi og Mekaniske verksted der Sjøstua ligger i dag. Verkstedet ble flyttet til Jarlsø og kjøpt av Jarlsø Værft i 1915 og ble en viktig del av øyas industrihistorie. De bygde hvalbåter og solgte blant annet utstyr til hvalfangstflåten. Mellom sesongene, både før og etter 2. verdenskrig, lå de flytende kokeriene i opplag utenfor Husvik. Det store opplaget av flytende hvalkokerier bidro til økt bosetting og virksomhet på Husvik. Flere hundre mann jobbet her med reparasjon og vedlikehold av flåten i sommerhalvåret.
Fra skole til velhus
Husvik skole ble åpnet i 1876, lenge før nyveien nesten kuttet hjørnet på det gamle skolehuset, senere velhuset, som ble liggende på oversiden av Husvikveien. I 1923 ble Husvik skole flyttet til Narverød, der den ligger i dag. Da skolebygningen ble lagt ut på auksjon vant Husvik Vel budrunden med et siste påslag på 50 kroner og fikk skolebygningen for 12 050 kroner. Kjøpet ble delfinansiert ved salg av lånebevis til medlemmene for 50 kr stykket.
Det første Husvik Vel tok tak i var lyssaken, der vellet i aktiv dialog med kommunen sørget for gatelys langs Husvikveien fra Nes til Bogen. Strandsaken var neste punkt på programmet. Vellet inviterte til dugnad og hele nabolaget trådte til. Det ble murt opp en kant langs strandet, ryddet og raket, og i samarbeid med kommunen ble kloakkrørene flyttet lenger ut i sjøen. Fagersand ble omgjort til en ettertraktet badestrand, som ble flittig brukt av beboerne.
Livsnerven i lokalsamfunnet
Velhuset var en aktiv og kreativ møteplass for hele Husvik. Da Husvik vels dameforening ble etablert i 1929, skrev de like godt sitt første møtereferat på rim. Damelaget brukte ellers mye tid og krefter på håndarbeid til den årlige høstbasaren på vellet.
Under krigen ble velhuset igjen tatt i bruk som skole, etter at tyskerne tok i bruk skolen på Narverød. Husvik Vel hadde en egen post på programmet som het Hjelp til de trengende, som kom godt med i de harde krigsåra. Vellet sluttet ring om lokalbefolkningen og tok vare på sine naboer i nød. Slik har det alltid vært.
Livet på vellet har ikke endret seg stort på 100 år, til tross for at omgivelsene og aktivitetene på huset har endret seg. Husvik og Nes vel er fortsatt livsnerven i lokalsamfunnet.
Les mer og se flere bilder på husvikhistorielag.net
Comments