Sommeren har kommet til Ormøya, bare et godt steinkast fra Klopp. Øya har en fargerik flora, fantastisk utsikt og en spennende historie, og er vel verdt et besøk.
En fin liten strand og et vell av villroser, er det første som møter oss når vi stiger i land på Ormøy. Fra vest ser øya bratt og steinete ut, men går du inn med båt fra østsiden åpner det seg en vakker og usjenert bukt med en barnevennlig strand og en fantastisk flora av strandnelliker, gule nøkleblom og nyperoser. Øya er velegnet for piknik i sjøkanten med plass til småbåter og dyptliggende seilbåter helt ytterst i bukta.
Utsikt til øyene rundt
Fra Ormøyfjellet er det fantastisk utsikt til skjærgården rundt. På fastlandet stikker tårnhuset på Jarlsø seg frem som et hypermoderne landemerke. Nærmeste naboøy i nord er Torgersøya med klokketårnet som sitt lokalkjente landemerke og en Civitan-drevet campingplass om sommeren. Noe slikt finner du ikke på Ormøy, men det finnes en utedo og en fin slette til å telte på i et ellers overgrodd terreng. Det finnes tre gravrøyser fra bronsealderen på fjellet på sørsiden av øya, alle utplyndret til et rotete steinkrater, dessverre.
Ormøy har ellers en spennende historie og nevnes allerede i 1207, da baglerne kom seilende og la til ved øya. De planla å overfalle kong Inge i Tunsberg, men fikk høre at han var i Oslo og seilte derfor videre. Øya er nevnt flere ganger opp gjennom historien, ofte som samlingssted for skipsflåter.
Ormøy er liten, bare 120 mål, og er egentlig en sammensmeltning av to små øyer; Ormøy og Ormøbåen. For om lag 100 år siden var det en liten passasje mellom de to øyene, hvor losbåtene lå i le, klare til å lose fremmede fartøyer i havn. Den gang var ytre Oslofjord befolket av sjøvante øyboere, som rodde mellom øyene, til fastlandet, skole og kirke. Før fraflyttingen var det 4-5 hus på de to øyene. Familiene livnærte seg på fiske, losvirksomhet og etter hvert hvalfangst.
Hvalskytter Søren Sørensen
På Ormøya bodde hvalskytter Søren Sørensen (1863-1914) i et stort hvitt hus, som var større og finere enn de fleste andre hus på øyene på den tiden. Broren Bernt bodde på Torgersøya. Han var også hvalskytter og hadde helt makent hus. Det må vel bety at brødrene var velstående? Søren giftet seg med losdatteren på Ormøbåen, Kristine Olava, og de bosatte seg på Ormøy. Mot slutten av 1800-tallet flyttet Søren og Kristine inn til fastlandet. Huset ble da solgt til Kaldnes mek. verksted, og ble flyttet over isen inn til Kaldnes en kald vinterdag. Det ble stående like ved inngangen til skipsverftet og ble brukt som funksjonærbolig i mange år. I 1956 skulle det rives, men en «reddende engel» kom og fikk kjøpt huset, som ble flyttet til Hasselvegen 4 med utsikt over byfjorden. Der står det den dag i dag.
Til venstre: Øyboerne Jens Berntsen og Søren Sørensen
Mens han bodde i på Ormøy hadde Søren skjelettet av en hvalkjeft stående som en portal foran huset. Den sto igjen på Ormøy som et minnesmerke over en stor hvalskytter i mange år. I dag er det bare grunnmuren og overgrodde morelltrær igjen etter den siste bosettingen på Ormøy.
Huset til Søren Sørensen ble flyttet på isen over til Kaldnes mekaniske verksted, der det ble funksjonærbolig.
Første gang publisert i juni 2022.
Comments